Dokumentasjonssamfunnet. Eller kanskje heller illustrasjonssamfunnet. Eller kanskje til og med iscenesettelsessamfunnet.

"Hva kommer de etterfølgende generasjoner til å tenke om oss? At vi tilsynelatende levde perfekte liv, var ekstremt opptatt av våre barn og kjæledyr og at diskusjoner og samtaler uten unntak foregikk digitalt?" For sikkert fjerde gang i dag åpner jeg Instagram. Jeg scroller nedover i feeden av evig skiftende bilder. Barn, dyr, snø, mat, … Fortsett Dokumentasjonssamfunnet. Eller kanskje heller illustrasjonssamfunnet. Eller kanskje til og med iscenesettelsessamfunnet.

Christmas down Memory Lane #2: Min første hjertesorg

Året var 1986. Iskald førjulstid. Han het Roger og var klassens definitive sjarmør. Som alle andre jenter i klassen var jeg hodestups forelsket, og overraskende nok ble vi kjærester. I noen dager. Før han slo opp og gikk videre til neste. Hjertet mitt var knust og jeg gråt mine tapre tårer på skulderen til mor. … Fortsett Christmas down Memory Lane #2: Min første hjertesorg

Fra døde trær og brillehus er veien til stjernene lang

Han hadde en tilstedeværelse som vanskelig kunne ignoreres, uansett hvor eller hva. Stig Sæterbakken. Jeg kjente ham til å begynne med som en av de gode og i mine øyne sære forfatterne. Med titler som Siamesisk og Sauermugg måtte man jo lure på hva han fylte boksidene sine med. Men jeg var ikke nysgjerrig nok. … Fortsett Fra døde trær og brillehus er veien til stjernene lang