Ken Follett – Underholdende historiefortelling

Ken Follett
Foto: Maja Hattvang/Cappelen Damm

Jeg elsker Ken Follett. I det jeg ytrer disse ordene – og det har jeg gjort ganske mange ganger, og helt uten ironi – så er det rett som det er noen som hever øyenbrynene og ser undrende på meg. Ken Follett? Forfatteren av for så vidt smarte og velskrevne krigsthrillere som Nålen og Rebecca-koden? Ja, akkurat ham. Men selv om jeg også har satt pris på noen av hans thrillere, så er det ikke det som er grunnen til at jeg elsker – eller i det minste setter veldig stor pris på – bøkene til Ken Follett. For med ham handler det om historie. Både historiefortelling og faktisk skildring av vår historie.

Sammen med Ken Follett har jeg sett den fiktive byen Kingsbridge stige opp fra det øde myrlandskapet i England på 1100-tallet. Jeg har fått være med under revolusjonerende oppdagelser innen samfunn og arkitektur. Han har vist meg hvordan menneskene i den tiden søkte sammen i det som skulle bli de første store byene, og den påvirkning og makt som lå i kirke og hos de kongelige in den tidsalderen.

I det første storverket om Kingsbridge: Stormenes tid – eller Pillars of the Earth, som den heter på engelsk– lot jeg meg trekkes inn i historien om et barn som blir satt ut i skogen for å dø, men som overlever mot alle odds. En fortelling smekkfull av dramatikk og kjærlighet. Ken Follett er kanskje ikke den største ordkunstneren, det må også jeg innrømme. Men gud hjelpe meg som han kan fortelle! I tillegg er formidlingen av de historiske hendelsene detaljert og korrekt gjengitt. Det er en grunn til at jeg vet mer om føydalsamfunn og engelske kongerekker og maktkamper enn hva jeg vet om hva som foregikk i Norge på samme tid.

Ken Follett maler opp et bilde av hva som faktisk skjedde, og historien blir levende på en helt spesiell måte. Til sammenligning har vi her til lands for eksempel Karsten Alnæs verk om Norge, og Gunnar Staalesens Bergens-trilogi – som også er bøker jeg har satt stor pris på. Han er altså ikke mer unik enn det, det er mange som har tatt i bruk de samme virkemidlene som Follett har. Men for meg er han fortsatt den som gjør det aller best.

Historie er spennende, ikke minst fordi den endrer seg etter hvem som formidler, og hvordan vi korrigerer oss selv. Den blir stadig vekk oppdatert. Men det er så lett å gjøre formidling av den kjedelig, Jeg husker historieundervisningen i skolen som en endeløs oppramsing av årstall, viktige personer – stort sett menn – og kriger som jeg ikke forsto noe av. Heldigvis vet jeg at mye har skjedd innen historieundervisningen siden den gang. Men likevel vil jeg si at den som har lært meg mest er Ken Follett.

Vi har hatt gleden av å følge livet i Kingsbridge flere bøker. På 1300-tallet har byen blitt en rik by, som nærmest går til grunne da svartedøden rammer. Pest. Bare smak på det ordet. I et svært godt kapittel i boken I all evighetWorld Without End – tar Follett for seg tanken om hva vi ville ha gjort hvis vi uansett trodde at vi skulle dø. Hvordan overlever sivilisasjonen er slik krise. Svaret er at de aller fleste av oss sannsynligvis hadde håndtert det ganske dårlig. Vi er ikke mindre redde for å dø nå enn hva mennesker var da, og Follett skildrer det godt.

Å holde boken ga meg atter en gang den lykkelige følelsen av å ha en tykk ulest bok som jeg visste at jeg ville ha stor glede av å lese i hendene.

I år er vi gledelig tilbake i Kingsbridge på nytt. Å holde boken ga meg atter en gang den lykkelige følelsen av å ha en tykk ulest bok som jeg visste at jeg ville ha stor glede av å lese i hendene. Det er hyggelig å melde at den levde opp til alle mine forventninger. I Den evige ilden har vi kommet til 1500-tallet. Vi følger unge Ned Willard på veien fra Kingsbridge og ut i et Europa som i løpet av boken endrer seg fundamentalt.

Protestantiske Elizabeth Tudor blir kronet til dronning, noe som sender sjokkbølger gjennom det for øvrig stort sett katolske kontinentet. I Paris sitter katolske Mary Stuart, som mange mener er det rettmessige arvingen til den engelske kronen, og med et er spillet i gang.

Vi følger Willard, i tjeneste hos Elizabeth og hans deltagelse i det som skulle bli den første hemmelige etterretningstjenesten. Det er mer enn nok å holde orden på det som var av allianser og kriger som foregikk på den tiden, men Follett syr det hele sammen med nennsom hånd, som alltid. Og som alltid har jeg lært noe nytt når jeg så har lest ferdig. Lite visste jeg om den religiøse forfølgelsen som foregikk på 1500-tallet, og de enorme motsetningene som var mellom katolikker og protestanter. Ikke helt ulikt situasjonen vi har i verden i dag, bare med andre religioner i hovedrollene.

Lærte noe nytt gjorde jeg også da jeg leste Ken Folletts 1900-talls trilogi, Kjempenes fall, Vinter over verden og På grensen til evigheten. Vår nære historie er full av oppdagelser, konflikter, vitenskap og personlige dramaer. Jeg måtte innrømme for meg selv at jeg aldri før hadde forstått hva som utløste første verdenskrig, før jeg leste om opptakten i Kjempenes fall. Når jeg så skjønner mer av det, så kan jeg ikke fatte at det var mulig. Så unødvendig, så bortkastet. Vi må lære av historien, sies det, men det viser seg at vi har veldig vanskelig for å gjøre akkurat det. Det skjer igjen og igjen, bare med nye personer i hovedrollene.

På en eller annen måte hjelper det uansett å kjenne historien. Vite litt mer. Ha en forståelse for mekanismene som setter det hele i gang. Og det hjelper å vite at selv om det skjer mye grusomt i verden, og det har skjedd mye grusomt i verdenshistorien, så skjer det også mye fint. Og det er akkurat den balansen Ken Follett finner med sine historiske bøker. Det er fint å lære. Men det er jammen fint å la seg underholde også.

 

Denne teksten står også på trykk i Magasinet 55Pluss. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s