En skole som er lik for alle?

matpakke tine skolelystDen norske skolemodellen tilsier at alle skal ha de samme gode mulighetene til skolegang og læring. Men hvordan kan vi stilletiende godta at Tine bidrar til å øke forskjellene mellom barn på våre offentlige skoler? Nå er det virkelig på høy tid å innføre gratis skolelunsj til alle barn og unge. 

Livet med barn i skolen er alltid hektisk, så også skolestart høsten 2017. Med et barn i 4. klasse og et barn i 7. klasse så skjer det mye. Oppfølging av alt de trenger før skolestart, å sette seg inn i nye timeplaner og oppfølging av lekser på et nytt nivå. De vokser nå. De blir store i full fart, og jeg føler nesten for å sette på bremsen.

Fordi skolestarten har vært hektisk, så har jeg ikke rukket å ordne med skolemelk før nå. Til min overraskelse fant jeg at Tine har fått laget en helt ny nettløsning, og at det nå ikke heter skolemelk.no lenger, men SKOLELYST. Å lage nye tekniske løsninger er jeg selvsagt ikke noen motstander av. Men å oppdage at den nye portalen i tillegg til melk, smaksatt melk og yoghurt nå også inneholder smoothies, havregrøt, frukt og grønt var overraskende.

Jeg skjønner logikken i å tilby en sunn løsning for våre skolebarn, og at det er praktisk å få det levert rett på skolen. Men stopper noen i det hele tatt opp for å tenke over hva man gjør når man innfører en slik løsning?

Vi skryter gjerne av vår norske skolemodell, der alle har lik rett til utdannelse. Det er med rette en fantastisk modell vi har i Norge – og resten av Skandinavia – hvor våre barn får en oppfølging og læring som til tider er helt enestående. Rik eller fattig, dette har alle barn rett på. Men det vi ikke er særlig gode på i Norge er å se på hva som øker forskjellene mellom fattig og rik i det samme systemet.

I Norge har vi en sterk matpakketradisjon, og denne blir sjelden kritisert. Men akkurat matpakka er noe av det som tydeliggjør forskjellene. Vi har de barna som har sunn matpakke med hjemmebakt brød og balansert innhold som speiler hele kostholdspyramiden. Og så har vi de som kanskje ikke har med seg matpakke i det hele tatt. Eller de barna som har med seg matpakke som ikke har det næringsinnhold som er optimalt, og sjelden eller aldri har med seg frukt og grønt.

Vi har en tradisjon for å drikke melk i Norge – og hvorvidt det er bra eller ikke er ikke en diskusjon jeg er interessert i å delta i. Med skolemelkordningen forsterkes forskjellene enda mer, for det er langt i fra alle som har råd til å betale 1.000,-/år pr. barn for skolemelk. Og det er enda færre som prioriterer de dyrere alternativene med smaksatt melk eller yoghurt.

Og i år går Tine enda et skritt i retning av å skape større forskjeller. For nå handler det i tillegg om hvem som har råd/prioriterer å sørge for at barnet får smoothies, havregrøt og/eller frukt og grønt levert på skolen. Er dette heldig? Og ikke minst – er det heldig at statseide Tine er den bedriften som bidrar til økende forskjeller?

Poenget mitt er at dette kan være stigmatiserende for barna som allerede fra før har mangelfull matpakke med seg på skolen. Det er de barna som allerede har med seg en bentobox full av godsaker som har muligheten til å benytte seg av dette kostbare tilbudet. De barna som kanskje kunne trengt å få ekstra mat er kanskje ikke så viktige? Kanskje fordi at de ikke har foreldre som roper høyest eller klager? For hvordan skal vi gripe det an egentlig?

La meg tillegge at jeg uten problemer kunne ha benyttet meg av tilbudet for begge mine barn – dette innlegget handler ikke om meg eller min økonomiske hverdag. Men det handler om solidaritet med de som ikke har det like greit, og som sliter nok som det er. Og barn som skal slippe å føle seg utenfor eller flau fordi de kommer fra en familie som ikke har god økonomi.

Selv vokste jeg opp i Sverige, med gratis skolelunsj hver eneste dag i løpet av mine 12 skoleår. Om all mat var god? Neida. Men den var balansert, og den var varm. Og det sto melk fremme. Og knekkebrødskiver og smør. Og det var likt for absolutt alle. Og ingen la merke til om det var noen som spiste en porsjon ekstra, fordi det kanskje var det ene varme måltidet de fikk den dagen. Én times lunsjpause ga ro, og maten ga oss alle den energien vi trengte for å holde hodet oppe resten av skoledagen.

Etter 23 år i Norge skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor det er så umulig å prioritere skolelunsj til alle barn og unge i skolen. Hvorfor matpakka er så hellig at det nesten ikke er mulig å ha en oppegående samtale om at det kan finnes alternativer som er bedre for alle. Og hvorfor det er så vanskelig å oppnå politisk enighet om at det kan være lurt med mat på skolen. Skolemåltider serveres i land som Sverige, Frankrike og England, uavhengig av hvem som til enhver tid sitter ved roret i landet.

Vi hører stadig vekk at forskjellene øker. De rikere blir rikere, og de med lav inntekt får det ikke akkurat lysere. Men hvis man skal gjøre en innsats som faktisk kan bety noe, som faktisk kan hjelpe foreldre med dårlig råd og som kan sørge for at barn i familier med lav inntekt blir mindre stigmatisert, så la det starte på skolen. La skolen virkelig være lik for alle. 

One thought on “En skole som er lik for alle?

  1. Jeg er redd at en del mat bare hadde blitt kastet fordi det ikke falt i smak, men det hadde vært fint om alle fikk. Jeg skjønner poenget ditt. Men jeg må si jeg ble litt interessert i dette skolelyst! Selv om det er feil at ikke alle har råd til å gi det samme som andre til barna sine.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s