Kvinne midt i livet – med bravur!

Dorthe Nors og Nina Lykke
Dorthe Nors og Nina Lykke på besøk i podcast-studio

I en forelesning jeg har holdt på bibliotekarstudiet på Høyskolen i Oslo og Akershus et par ganger, sier jeg at vi markedsførere nå har blitt medieprodusenter. Trykket materiale som annonser eller kataloger er ikke lenger nok, vi må i tillegg produsere forskjellige typer innhold. Midt i livet har jeg dermed blitt en slags radioprodusent, der jeg snekrer sammen podcaster med utrolig varierende temaer. Det er virkelig morsomt og har forhåpentligvis en verdi ut over at det er informativt.

En av de morsomste tingene jeg gjør på jobb, er å produsere podcaster.

Nylig fikk jeg besøk i studio av to favorittforfattere. Nina Lykke skrev med romanen Nei og atter nei (Forlaget Oktober) et av de absolutte litterære høydepunktene i fjor. Det er en roman det snakkes mye om. Danske Dorte Nors ble jeg først kjent med via den stramme, elegante og humoristiske novellesamlingen Kantslag (Cappelen Damm) – en samling som Roy Jacobsen, en annen av mine favorittforfattere, tipset meg om i sin tid. I år er hun aktuell med romanen Speil, speil, blink (Cappelen Damm), som hun også ble nominert til Man Booker International Prize for.

Det som er felles for romanene Nei og atter nei og Speil, speil, blink, er at de begge handler om kvinnen midt i livet. Begge forfatterne må kunne regnes inn i kategorien, som jeg selv også gjør det. Og nå hadde jeg dem altså her, i studio, for å snakke om dette temaet. Det ble en tankevekkende fornøyelse.

Det er deilig befriende å høre kvinner snakke så de fyller rommet. Både Nors og Lykke tar plass, og det gjør de uansett. Det er interessant når de for eksempel tar utgangspunkt i utsagnet om at godt voksne kvinner er så ‘vanskelige’. De konkluderer etter tur med at det ikke er voksne kvinner som er vanskelige, men at kvinner i fruktbar alder begrenser seg selv, skjuler sitt sanne jeg for å tekkes verden rundt seg. Det er en måte å sørge for at de skal få sjansen til å reprodusere seg. Kvinnen har jo tross alt bare et gitt antall år å gjøre det på, og må med andre ord oppføre seg pent i perioden. Fraværet av hormonene er normalen – det er da den ekte kvinnen trer frem.

Hovedpersonen – eller strengt tatt en av hovedpersonene – i Nina Lykkes roman Nei og atter nei er Ingrid. I det vi møter henne for første gang, er hun sint og oppgitt, egentlig på hele livet sitt. Hun vil helst bare sitte på handikappdoen på skolen hvor hun jobber, for der kan hun være helt i fred. Hun har en mann som jobber i departement, to håpløse sønner som aldri flytter hjemmefra, og et vennepar som bruker henne som publikum for sine krangler. Det hele er håpløst, og plutselig blir hun rammet av søvnløshet i tillegg.

Frustrasjonen er å ta og føle på. Og samtidig er det fantastisk drøyt morsomt. Da jeg leste boken på flyet på vei hjem fra Frankfurt i høst, lo jeg høyt mange ganger og mistenker at folk rundt meg må ha tenkt at jeg var litt rar. Men siden jeg er en kvinne midt i livet, bryr jeg meg fint lite om det.

Men siden jeg er en kvinne midt i livet, bryr jeg meg fint lite om det.

Hovedpersonen i Dorthe Nors Speil, speil, blink, Sonja, bestemmer seg i godt voksen alder for å ta førerkort. Men hvordan skal det la seg gjøre når kjørelæreren Jytte er mer opptatt av å fortelle om seg selv enn å lære Sonja å gire? Og kan man lære seg å kjøre bil når man egentlig ikke har styring på sitt eget liv?

I følge Nors er noe av det mest radikale en kvinne kan finne på å gjøre, å bruke humor. Kvinnehumor er farlig. Den kan stikke der det smerter. Nina Lykke spurte om vi visste hva kvinner er mest redd for? – Å bli drept av sin partner, svarte hun. Om vi så visste hva menn er mest redd for? – Å bli ledd av.

Da jeg sjekket det opp, viste det seg å være et sitat av Margaret Atwood, noe som riktig nok ikke er forskningsbasert, men vel og merke like poengtert. ‘Men are afraid that women will laugh at them. Women are afraid that men will kill them.’ Sitatet som stammer fra 1996, kom altså opp igjen i samtalen mellom Nors og Lykke. «Med den typen holdninger, er det jo ikke rart at kvinners humor blir sett på som farlig?» sier Nors. Lykke kontrer med å si at hun aldri prøver å skrive morsomt, for når hun prøver, blir det ikke morsomt. Men hun klarer det jo, for sjelden har jeg ledd så mye som av skildringen av Ingrid midt i livet, den litt tafatte ektemannen, og den langt mer målrettede – om enn litt forvirrede – elskerinnen.

Sånn er det også med Sonja, som blir ufrivillig morsom i kraft av sin person i møte med verden rundt seg. Heriblant er helt hysteriske og tidligere nevnte Jytte. Sonja er godt voksen og barnløs, og vi går inn i måten hun ser på verden rundt seg. Nors bruker et stramt og direkte språk som gjør hele situasjonen enda mer tydelig. Og umiskjennelig morsom. I samtalen poengterer Lykke at kvinnene midt i livet – de med barn og de barnløse – møtes igjen, fordi de som har barn, opplever at barna flytter ut. Der hvor kvinnene uten unntak er ferdig med å reprodusere seg, mener Lykke at det er ganske raust av mennene å få flere kull med barn, etter å ha erfart hvordan det er å ha små barn. For kvinnene burde det være en lettelse å slippe.

Det er en annerledes måte å tenke på saken, og jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på det i ettertid. Som jeg også har tenkt en del på om jeg endelig skal få tatt sertifikat. Og om jeg skal få både skrevet mer og stolt mer på min egen humor. Sånn kan det bli når man har hatt en ettermiddag i et lydstudio sammen med Dorte Nors og Nina Lykke. Men jeg kan love dere at det er minst like fint å lese bøkene deres.

Hør gjerne podcasten her:

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s