Frankfurt – der bøkene møtes

Frankfurt er byen der bokmessen over alle bokmesser finner sted. Helt siden 1949 har messen i den tyske byen, Frankfurter Buchmesse, vært stedet der det «skjer» for oss som jobber med bøker. Det er der forleggere, forfattere, agenter, scouts, oversettere, produsenter, designere og alle andre som skal til for at littraturen skal komme seg fra forfatterens hode og ut til leserne befinner seg. Vel, kanskje ikke «alle», men veldig, veldig mange. Og det som buzzer på bokmessen i Frankfurt, er meget mulig det du kommer til å lese i løpet av et års tid. Alle forlag og forleggere prøver selvsagt å finne ut hva som er det neste store – både kommersielt og litterært.

Å formidle førsteinntrykket av å komme til bokmessen i Frankfurt er som å beskrive en bikube der biene myldrer inn og ut i en relativt uoversiktlig masse – alle med sin oppgave, alle vesentlige for det som skjer i bikuben. Riktignok er messeområdet på langt nær så preget av orden som jeg ser for meg at en bikube er – og ei heller finner vi noen dronning her. Det skulle i så tilfelle være at hun holder hoff på Frankfurter Hof, den best besøkte baren under bokmessen.

Men på messen holdes det ikke hoff. På messen jobbes det. Åtte haller fulle av bokmennesker, av alle nasjonaliteter, kulturer, språk, farger og former. Og tilsammen er det så massivt at det vanskelig lar seg forklare. Jeg har hørt det sagt mange ganger:

«Frankfurt? Du må oppleve det for å skjønne det.»

Den følelsen av å befinne seg midt i det hele, omgitt av så mange tanker og fine bøker, den er virkelig helt spesiell. I september 2016 hadde Norge for første gang en felles stand på messen. Tidligere år har forlagene, agentene og NORLA – som jobber med å spre norsk litteratur i utlandet – hatt separate stands. Men i 2019 skal Norge være Guest of Honour på bokmessen, og dermed var det på tide å trekke sammen. Finne retningen mot det som sannsynligvis blir det viktigste året noensinne for norsk litteratur internasjonalt.

Men hva med resten av messen? Å vandre inn blant bokhyllene til de spanske forleggerne er noe helt annet enn å ta en tur innom standen til Iran. Jeg hadde en samtale med en forlegger fra Romania som gjorde meg nedstemt, for bildet hun malte av forholdene for kultur i hennes hjemland var alt annet enn optimistisk. Like etterpå endte jeg opp i en diskusjon med en heller original forlegger fra USA om hva som ligger i begrepet geek. Sånn svinger det når hele verden og alle retningene i litteraturen er samlet samme sted. Det fineste var kanskje å se at menneskene som besøkte messen, tok seg tid til å sette seg ned, bla i bøkene, stryke over omslagene og i noen tilfeller lese. Lenge.

Som koordinator på den norske standen befant jeg meg plutselig i en posisjon hvor jeg skulle være norsk bokbransjes ansikt utad, ha svaret på alle spørsmål om såvel litteratur, trender i Norge, avtaleforhold og produksjon – som å vite hvilken agent eller agency som representerer de ulike forfatterne, hvem som skal ha møter med hvem og hvilket forlag som kan tenkes å være interessert i å publisere de merkeligste ting – som for eksempel en oversettelse av Ringenes herre til Alvisk.

Jeg regnet med at jobben ville være krevende, og jeg kom godt forberedt. Men akkurat hvor hektisk og krevende det faktisk skulle bli, kunne jeg ikke ha forestilt meg. Som mine kollegaer hadde sagt – bokmessen må oppleves.

«Jostein Gaarder? Sofies verden har 25-årsjubilem – du finner ham der.» «Jo Nesbø? Joda, han skal være tilstede på Harry Hole-symposiet. Men hvis du vil snakke om rettigheter så må du oppsøke Salomonsson Agency i agentsenteret.» «Noe nytt og spennende av ung litteratur i Norge som kan passe for en indie-utgiver i USA? Har du sett på Linn Strømsborg eller Marie Aubert? Flamme forlag kan du forresten merke deg – sjekk ut nettsiden deres!» «Å! Lekker det fra taket, sier du? Jeg skal se hva jeg kan få gjort.» «Klart jeg kan ordne 260 euro i kontanter til en leverandør som ikke sender faktura – jeg er straks tilbake.» «Forlagsrepresentant X har dessverre forlatt messen. Skal jeg finne telefonnummeret og epostadressen for deg?»

Fra ni til halv sju. Hver dag. Du snakker om bøker som livsstil, og sjelden har jeg følt det på kroppen som i jeg gjorde i Frankfurt. Søndag var det hele over. Jeg pakket litt bøker, ryddet litt, slo av en prat med noen oversettere og snek meg til en liten runde i området til Flandern/Nederland – som var årets æresgjest(er). Jeg innså plutselig at det jeg selv hadde fått sett i løpet av seks dager, stort sett begrenset seg til Hall 5 og matbodene utenfor, med utsikt til de karakteristiske skyskraperne som er byens fremste profil. Men det er ikke meg denne messen handler om. Det er bøkene, forfatterne og litteraturen. Hele verden samlet på en plass. Og i det jeg plukket med meg Nina Lykkes Nei og atter nei og trillekofferten min, og beveget meg mot utgangen, følte jeg meg godt fornøyd med den lille rollen jeg hadde hatt i alt dette store.

Denne teksten står på trykk i 55Pluss #1 2017. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s