Berlin, baby!

Ut i Europa, med et lite bord under armen. Foto: Anette S. Garpestad
Håndbagasje. Ut i Europa, med et lite bord under armen. Foto: Anette S. Garpestad

Kanskje jeg kan skrive noe om å ankomme CPH med et lite bord som håndbagasje. Kanskje noe om å sitte i en bar på en flyplass i et annet land, smile lurt for meg selv og kanskje noe om å ha sommerfugler i magen for å snart sette meg på et fly. Og at jeg bestiller et glass fransk Sauvignon Blanc og betaler med mine aller siste danske kroner. Hjelper en medreisende å forklare at en norsk kaffe er sånn ca det samme som en Americano. Norsk-amerikansk, altså. Bordet får ikke lov å være med ombord, og jeg ser det forsvinne under flykroppen i hånden til en smilende mann. Vurderer et øyeblikk galskapen i å bære med meg et bord rundt i Europa, men konkluderer med at det er verdt det. Dagens middag er en liten plastflaske med enda mer Saivignon Blanc og en pose potetgull. Lener hodet mot vinduet og lukker øynene. Jeg er alene nå og jeg nyter det. Det tykner litt i halsen og jeg er plutselig vemodig. Eller er jeg glad. Det er ikke lett å skille på de to følelsene alltid, og uansett hva så kjenner jeg at det presser seg litt på i det vi starter nedstigningen mot Berlin. Dette er en forelskelse, det er langt i fra over.

Bordet mitt et noe av det første som kommer ut på rullebåndet. Det får rekken av medreisende til å smile og peke i det det glir forbi. Jeg går ikke nærmere. lar det ta runden. Og jeg som egentlig alltid tar t-banen bestemmer meg for å ta en taxi, for jeg er allerede sent ute, og det føles riktig å ankomme Berlin i en taxi akkurat denne dagen. Jeg fornærmer taxisjåfføren med å spørre om pris, men før vi krysser Spree har vi funnet tonen. Jeg gir ham cred for å ha funnet en lur vei rundt bilkøen, vi snakker om sommeren som endelig kom etter så mange år, jeg smiler av at han slår av en prat med fyren i bilen ved siden av i et lyskryss, og så ler vi høyt sammen over mannen som står og sjonglerer i det neste. Only in Berlin. ONLY in Berlin!

Hotellet er av en sånn type som gjør at jeg får lyst til å flytte inn og bli der. Bøker overalt, grå betong og kunst som strekker seg i hele korridorlengder, The Big Lebowski på repeat, fire meter til taket på rommet mitt, som er på størrelse med en skoeske og hvor jeg er glad for å bo alene for her er det bare plass til én, en bakgård med bordtennis, et internasjonalt klientell av typen Hipster. Plakater for Todd Terjes Strandbar. Beachparty i Berlin. Make sense. Michelberger. I like you!

Bøker, bøker overalt, på Michelberger Hotell. Foto: Anette S. Garpestad
Bøker, bøker overalt. Og The Big Lebowski på repeat. På Michelberger Hotell. Foto: Anette S. Garpestad

Men alt jeg kan gjøre er å haste videre. Over veien og inn på U-bahn. Og til forskjell fra hjemme så løfter jeg blikket og smiler, og får et smil tilbake. Veien er kort fra stranda i Danmark til en gate i Kreuzberg, tenker jeg da E kommer susende på sykkel, slik det skal være hvis man er bofast Berliner, om enn av den norske typen. Og selv om vi aldri egentlig har møtt hverandre skikkelig før så får jeg følelsen av å henge sammen med en gammel venn. Øl i store krus med hank, og jeg lærer meg at Flammkuchen er tysk pizza, sort of, og det er godt og passer forferdelig godt til det ølet i de store krusene. De med hank. Og Berlinkvelden blir til natt, og vi ler så høyt at vi blir hysjet på, før tar vi en siste øl nede ved Spree mens vi snakker om klassiske ting som livet, døden og kjærligheten.

Våkner i Berlin og ser ut på heisekranene gjennom mitt fire meter høye vindu, spiser alene i selskap med Nicolai Houm, og selv om jeg ikke spiser frokost så spiser jeg frokost i Berlin fordi den serveres hele dagen. Kjent fjes i det jeg sjekker ut, sjekk ut ditt og sjekk ut datt og ha det kult, og jeg skifter hotell. G og T ankommer og jeg svetter og vi har ikke aircon på rommet fordi Hotel Circus er et miljøhotell og vi ler av at det aller mest føles som et bikram Hotell og Berlin føles ut som bikram Berlin, men det er jo sunt å svette, er det ikke? Vi er i Berlin og det kan være så varmt det bare vil.

LOUD. Vi er LOUD. Damen i butikken påpeker det. Det er den samme damen som spiller et eller annet hardt og raskt på anlegget og ser generelt misfornøyd ut. «I don´t understand what you´re saying, but it´s really LOUD.» Vi tar vår smått fornærmede business elsewhere, men etter hvert ler vi av det. LOUD, altså. Vi kunne hatt det på CV´n vi.  Slår oss ned på Clärshens Ballhaus og bestiller Berliner pilsener. Møter flere kjente. Alle er i Berlin denne sommeren, og er de her ikke nå så har de vært eller skal. Det snakkes nok en gang om Todd Terjes Strandbar og vi sier «ja» og «det er på listen» og hører ikke helt etter når vi blir fortalt hvor det er, for vi finner jo ut av det.

Vi er skikkelige turister og tar turen på Spree. I sola på toppdekket av en turistbåt som frakter oss forbi det meste som er å se. Museums Inseln. Die Reichtag. Die Reichtags Kindergarten (!). Nye Berlin. Gamle Berlin. Stemmen i høytaleren rett ved siden av oss er minst like LOUD som oss, og i tillegg til å være LOUD på tysk så er den LOUD på engelsk, om enn betraktelig mer kortfattet. Vi drikker øl av høye glass og kniser av et reiseselskap som alle er antrukket i fotballtrøyer og lederhosen. Lærshorts på en dag hvor temperaturen bikker 32 grader – herre! Vi ser på husene, ser på broene, ser på menneskene, på strandstolene og parasollene, trærne, vi smiler og glir forbi. Elva er stedet på en dag som denne, under tykke lag solkrem, solbriller og hatt. Svetter mer. Ankommer Charlottenburg og aner sånn omtrentlig hvor vi befinner oss, men ikke helt. De svette kroppene våre tar taxi til shopping, og det er galskap, men vi må få det unnagjort for disse butikkene er bare her. American Apparel. & Other Stories. Kredittkort on fire. Tiden løper fra oss og vi ankommer den fancy restauranten i det fancy hotellet i noe som ligner på strandantrekk med armene fulle av handleposer. Cinco. En internasjonal konferanse fyller opp terrassen rundt oss med ekstremt korte skjørt, ekstremt høye hæler og høylydt prat. Vi ser på det som underholdning og nyter maten, nyter vinen og drikker enda mer øl. Så trekker vi i retning av «vår» side av byen. For vi er enige om det nå, at vi har «våre» soner i denne byen. Sånn har det blitt. Platoon Kunsthalle passer oss egentlig bedre, der vi står og henger over bord laget av ølkasser, og den improviserte konserten innenfor er akkurat passe bra, og det gjør meg veldig lite at bartenderen er så lite profesjonell at han glemmer bestillingen min, fordi det atter en gang er sent og jeg er tross alt i Berlin.

IMG_5308
G redder livet mitt med Fritz Cola. PÅ Hotell Sirkus. Foto: Anette S. Garpestad

Morgenen etter later vi som om vi har sovet. Vi har ikke sovet. Vi har svettet. Jeg har bannet, og holdt G våken med banningen. G redder livet mitt med en kald Fritzcola og vi trenger kaffe. Vi finner Oslo Kaffebar og føler oss som hjemme. Det er rått på en hyggelig måte, og betjeningen kan de sedvanlige norske kraftuttrykkene. Pulesveis. Cold brew kaffe og en prat med den norske eieren. Shaun Tan i bokhylla. Det er absolutt godkjent, spesielt da vi oppdager at de har gratis wifi – det ville ikke ha vært Oslo uten! Men vi må kjøle oss ned og stedet for nedkjøling er Badeschiff – badebåten. I det minste er det det for oss. Vi er så sløve at vi ikke tar jobben med å oppsøke noen av vannene rundt byen. Vi ankommer industriområdet i Kreuzberg, går rett inn og har plutselig sand mellom tærne. Og de spiller Junip, og vi greier å få oss en plass nede på dekket. Bikini i Berlin, så absolutt godkjent. Jeg rekker et bad i bassenget som ligger og flyter på elva, før køen er så lang at vi får solstikk bare av tanken på stå i den. Noen andre bader i elva og får kjeft, skikkelig kjeft, tyskerne kjefter. Vi dusjer. Og soler oss. Dusjer. Soler oss litt mer. E kommer og møter oss. Hodene våre føles litt stramme, men det er sikkert bare sola.

STOR gatekunst i Kreuzberg. Foto: Anette S. Garpestad.
STOR gatekunst i Kreuzberg. Foto: Anette S. Garpestad.

Og vi spiser wraps med kylling som ser ut som svin, drikker øl, og livet er mer enn helt ok selv om vi fortsatt svetter. I det vi forlater området er køen lang uansett hvor vi snur oss. Til bassenget, til maten, til drikken, inn på området. Det føles riktig å gå nå. Vi får tatt noen bilder av gatekunst, noe av det virkelig ikoniske som befinner seg i området, før det er tid å tenke på dusj og klesskift. Vi skal ikke se ut som om vi kommer fra stranda to kvelder på rad! Frem og tilbake er dobbelt så langt, vi har skjønt det nå. Ankommer Ø i Neukölln og får plasser utenfor under et tre som blomstrer på oss. Deilig mat. Deilig vin. Og en servitør som etter hvert blir på bedre humør. Videre ut i sommernatten blir det verdens beste gin fizz på Würgeengel, og så øl på en bar hvor alle sitter på gata utenfor. Bokstavelig talt. Det er ingen inne, til tross for at stedet mangler uteservering. Vi finner oss en trapp, slår oss ned og får turens eneste dråper med regn der vi sitter. Vi ønsker at himmelen kunne åpne seg, slippe fra seg det den har av fuktighet, men de få dråpene fordamper på den varme asfalten uten å gi oss noen som helst lettelse.

G har skaffet seg ørepropper og har fått seg noen timers søvn. Jeg må i løpet av natten ha besvimt i varmen, og bråvåkner av de urbane lydene utenfor det åpne vinduet. T har reist, etter sigende til et klima som passer henne bedre. Tre blir til to og planen vår for dagen tilsier Pankow. Pankow ligger langt utenfor kartet vårt, men det sies at det ligger en badepark der. «Frognerbadet ganger fem», sånn ca. Vi pakker bøker og bikini, haster innom The Barn for å få oss den nødvendige kaffen, og setter oss så på t-banen i retning utenfor allfarvei. Går av t-banen. Går feil retning. Går tilbake til t-banen. Hopper for første gang på en trikk, da vi ser folk som ser ut som om de er på vei for å bade. Berlinere, helt sikkert.

Fly. Innrammet av vannsklie. Foto: Anette S. Garpestad
Fly. Innrammet av vannsklie. Foto: Anette S. Garpestad

Hvorfor vi ikke spør om veien er jeg ikke sikker på. Kanskje vi plutselig er litt sjenerte når vi beveger oss ut av komfortsonen, ikke fullt så LOUD. Vi følger etter noen ungdommer, inn en sti gjennom noe som ligner på kolonihager, ut på en parkeringsplass. Og så er vi der. 5 euro gir oss adgang til en ryddig plass på plenen med akkurat så mye sol og skygge som vi kunne tenke oss og et utvalg bassenger av forskjellig type. Vi er ganske sikker på at vi er de eneste turistene i Badepark Pankow. Kjøper øl på boks som er så kald at det er vondt å bære dem fra kiosken. Kjøper popcorn som viser seg å være søtt – gir popcornet videre til kidsa som ligger ved siden av oss. Leser. Ligger på rygg i sola og ser flyene som skal lande på SFX, innrammet av svingene i vannsklia. Svømmer 500 meter i sikk sakk og tenker at tyskerne ikke er særlig flinke til å svømme i rekke. Skulle trodd at de var bedre til sånt. Det er de ikke. Leser mer. Prater. Og det føles ikke som å være på ferie, det føles som noe vi kunne ha gjort hjemme, i ferien, vel å merke. Det er noe godt og avslappet over å kunne bruke en dag på å gjøre nesten ingenting, tross alt.

A og C melder oss. Ser på instagram at H og J også er i Berlin. Det er ikke overraskende i det hele tatt, nesten mer forventet. Møtes i kveld? Hvor? Når? En annen venn melder også at han vil komme. Sent. La oss holde kontakten! Vi spiser dumplings på Yumcha Heroes og alt bortsett fra den kinesiske ølen er så alt for varmt. I morgen skal det bli 36 grader. Akkurat nå er det 32. Og vi skal finne venner et helt annet sted i byen, typisk et eller annet sted på grensen mellom Kreuzberg og Neukölln, i en gate som nesten ikke har gatelys. Møter A og C ved t-banen og beveger oss innover i området. På det første stedet vi stopper må bartenderen bare bli ferdig med en aldri så liten jamsession før han kan servere oss, og det er helt greit. På neste sted får vi plass i vinduet. Selv om klokka beveger seg mot midnatt så føles det fortsatt tidlig denne lørdagen. H og J kommer susende i en taxi. Og sistemann oppdager sykkelsabotasje, han er på andre siden av byen, uten mobil og penger, så vi får ha det hyggelig  – og hils de andre! Og A vet om en hemmelig klubb som vi i nesten ungdommelig iver prøver å finne, men gir opp forsøket og ender opp i samme kryss som jeg kan huske fra i vinter. «Det var her vi fant taxi, G! Husker du? Etter pizzastedet! Jeg tok et bilde av lysene!» sier jeg. G kan ikke huske det. Jeg husker det. Det var en annen fantastisk Berlin-natt, den gang da. Men nå er nå og det er sommer, tropiske tilstander, og vi drikker gin & tonic med agurk og pepper. Og det blir sent. Og det er den siste natta i Berlin. Jeg prøver å ikke tenke på det. Tenker ikke på det i det hele tatt.

Gatekunst i Mitte. Foto: Anette S. Garpestad
Gatekunst i Mitte. Foto: Anette S. Garpestad

Vi må stå opp. Vi må våkne. Noe som betyr at vi må ha sovet. Vi må pakke. Jeg vil ikke reise, tenker jeg. Det kan ikke være over allerede, tenker jeg. Står i den kalde dusjen og det er meldt 36 grader i dag. Vi sjekker ut. Tar til venstre utenfor hotellet, går i skyggen under trær som svetter kvae. Vi tar til venstre, til høyre og til venstre. Frokostlunsj på Factory Girl – «New York is King! Berlin is King Kong!»-  og  kaprer et bord med utsikt til noe av det kuleste vi har sett av gatekunst. Vurderer å drikke øl. Tar en cola. Vandrer avgårde ut på Oranienburgerstrasse, forbi Neue Synagoge ned mot Spree og vi blir vannet på veien og blir sittende i skyggen under en parasoll og se over på Museumsinsel og noen spiller en eller annen type konsert på et klaver et eller annet sted, vi skjønner ikke hvor, men det passer stemningen fint. Det må være der inne, inni et av museumsbyggene. Jeg kapitulerer og tar meg en øl. Jeg er fortsatt i Berlin og klokken er tross alt «five a´clock somewhere» og jeg har fortsatt ferie. Og hvor er det egentlig Todd Terje skal ha den Strandbaren sin? Dagklubbing. Klart vi skal!

Hendene mot himmelen og diskokulene. Foto: Anette S. Garpestad
Hendene mot himmelen og diskokulene. Foto: Anette S. Garpestad

Og så går vi langs Spree igjen. På motsatt side, ser over på Kreuzberg, musikken spiller på Badeshiff og vi går i retning kjempene ute i elva. Treptow. Vi hører musikken nå, bak plankeveggen. Fyren med solbrillene ser oss an, holder oss igjen et øyeblikk og så er vi på vei inn. Else ser hjemmesnekret ut, rå plank overalt. Strandbar i Berlin kan like gjerne være to hagebasseng og vann som kommer ovenfra på dansegulvet. 200 diskokuler, en bar, og t-banen som suser forbi i takt til musikken. Stemning! DJ´ene smiler. Vi smiler. Alle smiler. Og danser. Og jeg møter et kjent fjes som egentlig bor i London, for det er sånn det er i denne byen har jeg lært. Strandbar er helt rått og det er midt på dagen og det er søndag og vi er fortsatt i Berlin. Hendene mot den blå himmelen og diskokulene. Vil helst av alt glemme flyet som går hjem om noen få timer, danser for å glemme, men er nødt til å huske. Vi ramler ut på gata, finner en taxi, henter bagasjen – husker bordet! – og drar videre ut til flyplassen. Smiler fortsatt. Det verker i hjertet, men jeg smiler likevel. Vi sjekker inn. Bordet er håndbagasje igjen – og jeg vet fortsatt ikke at jeg ikke kan ha det med ombord på flyet, og at flyverten vil sende det ned under flyet, og at det ikke vil være der når jeg venter på bagasjen i OSL – og G insisterer på at vi ikke kan reise fra Berlin uten å ha spist saltkringle. Så vi spiser saltkringle og er stille. Litt melankolsk og samtidig veldig lykkelig. Vurderer nok en gang å bare bli her, men vet at det er en fantasi. En fin fantasi. Og når vi går ombord på flyet har jeg den samme klumpen i halsen som jeg hadde rett før jeg landet, denne forelskelsen, den ulykkelige lykkelige forelskelsen i Berlin.

Må komme over det. Kanskje det etter hvert kan komme et godt vennskap ut av denne kjærligheten, tenker jeg. Og så letter vi.

 

(Og etterpå, senere, neste dag, blir jeg fortalt at Berlin opplevde tidenes tordenvær bare timer etter at vi hadde reist. Jeg velger å forstå det slik at Berlin også sørger litt når jeg reiser…)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s