Trekker pusten dypt. På tide å lande.

IMG_5269Det er bokhøst, vettu. Manus i lange baner er sendt til trykk, og snart kommer de ramlende inn i sine fysiske utgaver, med hard perm, med myk perm eller kanskje de bare ramler rett ut av datamaskinen og inn på et lesebrett. Game is on!

Det er nå det skjer. Og det har såvidt begynt å boble på forlaget igjen og noen av folka er tilbake med meldinger på FB og twitter som sier helt andre ting enn «sola skinner» og «maten i Italia er digg» og «badetemperaturen på sørlandet er…» og «det regner fortsatt i nord» og «Berlin #joy». Osv. Og jeg sitter på forlaget og sletter epost, og skriver epost og hører på Wu-Tang Clan og tenker at sommeren er så langt i fra over. Men bøkene kommer snart, og da må alt være klart. Jeg må bare spise litt lunsj og drikke mer kaffe og si TIDENES til nok en kollega som spør hvordan sommeren har vært. Og hodet mitt er fortsatt i Berlin og jeg ønsker nesten at jeg ikke hadde tatt den dusjen i det jeg kom hjem, slik at jeg fortsatt hadde svetten, støvet og sola på kroppen. Og i hodetelefonene spiller Disclosure, jeg blåser såpebobler mot en kollega og vet at det er barnslig, men såpebobler er fint og det regner ute.

Det regner. Og jeg tenker på en strand i Danmark, med glatte steiner. Og København. En crazy tur med danskebåten, og verdens styggeste fineste bikkje. Men hodet mitt må være her nå. Ikke på Strandbar med Todd Terje, eller på en båttur på Spree. Heller ikke på loftet hjemme i nord, sovende mens fuglene kakler i vei utenfor vinduet. Her nå. Men svipper innom Underskog, og kjøper billetter til Yacht Rock, og leser om fugledilla og tenker at JA. 212. Snart Øya. Lengter hjem til hengekøya og vet at jeg burde vaske gulvet, og jeg har fortsatt ikke kjøpt meg støvsuger. Men jeg har i det miste brødrister og en flaske rosé på kjøl. Og det er lenge til jeg skal ta toget i 12 timer i strekk igjen, og lenge til jeg skal ha med meg loppisfunn på flyet, miste loppisfunnet og finne det igjen. Snart høst. Må lande nå.

Parklife. Tenker på parklife. Burde tenke på office life. Forlagsliv. Feriemodusen er som seig gele, kleber seg ved alt jeg tenker eller prøver å tenke. Assosiasjonsrekkene blinker av ferie, og huden er fortsatt brun. Rekker jeg å kvitte meg med skillet på føttene før forlagsfesten, tenker jeg. Kan jeg lese litt i ettermiddag, tenker jeg. Yoko Ono, tenker jeg. Og vips har jeg skrevet enda litt mer epost, og hodet mitt fylles av lanseringer og Skarphedin Olsen, Konrad Sejer og en øy på Helgelandskysten. En jeg ikke har vært på. Og epostene kommer i retur fra folk som fortsatt ikke er til stede, verken på den ene eller den andre måten. Fravær. Så jeg tar en kopp kaffe til, oppdager Bonobo, slår av en prat med en av redaktørene. Blar i UFO! UFO! Blar i Dagsavisen. Blar i Morgenbladet. Husker ikke hva jeg har lest. Hvitmalt gjerde på øret, og det regner fortsatt. Og jeg har glemt at man bruker jakke. Har ingen jakke, bare bluse. Og Oslo er ikke varm i dag.

Efterklang. Det siste jeg hører på, mens jeg pakker sammen for dagen. Oppdager at jeg har fått gjort forbausende mye, til tross for at jeg fortsatt føler meg litt feriedum. Skrur på hjernen og tenker at en tidlig kveld i hengekøya vil passe fint også i dag. Foreløpig stemmer jeg for at det er boksommer. Høsten kommer tids nok, den kan godt drøye litt. Men det er i gang nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s