Dette er alvor, NRK!

NRK! Hva er det dere tenker at vi skal gjøre? Vi som er 30+, men langt ifra klar for å bli «gamlis»?

I 1993 endret NRK sin radiostrategi og ga oss P3. Unge lyttere ble tatt på alvor. For de av oss som var i tidlig tenårene gjennom 90-tallet kan ikke dette undervurderes: NRK befestet sin posisjon som kulturelt lim ved å servere gode programmer og et rikt og tilgjengelig musikktilbud. Ved konstant å tøye grenser, spille musikk vi aldri hadde hørt før og få oss til å le av ting vi aldri hadde trodd var morsomt. NRK utfordret oss men skapte også et monster: Kresne lyttere.

P3 ikke lenger naturlig sted
Mye av populærkulturen vi i dag regner som en felles referanseramme kan vi nettopp takke P3 for. Når kanalen snart fyller 20 år, er det også hyggelig å konstatere at P3 har en sterk posisjon – og er sin rolle bevisst. Men stadig flere av oss føler at P3 ikke lengre er et naturlig sted. For alle oss som ikke lengre er eksistensielt opptatt av seksualliv, som ikke er levende opptatt av å vite hvilken musikk som topper listene, som faktisk har gjørmebadet på festivaler, som har slitt med kredittkortgjeld med allikevel klart å kjøpe vårt første, andre og kanskje tredje bosted. For som i det daglige er mer opptatt av å få ungene til å spise, ikke hvilke følelsesmessige problemer Beyonce sliter med, så er P3 ikke lengre et hjem. For noen av oss er det som å gå på diskotek: morsomt – men ikke i nærheten så gøy som da vi faktisk ble bedt om legitimasjon. Vi er for gamle til å høre at «alt er normalt, men analsex er ikke så stas som på film». Vi vet det.

P2 en oppsamlingshaug
NRK vil gjerne at vi skal ha vokst rett inn i P2. Vi er voksne nå og bør ha interesse for kulturstoff presentert på en mer saklig måte, spritet opp med Hallo i Uken. P2 har mye godt innhold; gode dokumentarer, grundig kulturstoff og nyheter som gir plass til å utdype og reflektere. Men P2 oppleves som en kulturpolitisk oppsamlingshaug. Vi kommer inn i dette, ofte merkelige, radiorommet, med bagasjen fra P3. Kanalen fremstår ikke fra morgen til kveld som et hjem – et sted man trygt kan ha radioen stilt inn på. Til det er den for uberegnelig. I stedet henvises mange av oss til å søke ørkesløst rundt på kanalbåndet på jakt etter noe nytt. P1 er definitivt ikke et sted for oss. De kommersielle radiokanalenes minste motstands vei blir for kjedelig. Vi søker jo nettopp den motstand og utforskning som P3 lærte oss.

Hva skal vi gjøre?
NRK! Hva er det dere tenker at vi skal gjøre? Vi som er 30+, men langt ifra klar for å bli «gamlis»? Vi storkonsumenter av musikk, film og litteratur. Vi som med største selvfølgelighet kjøper pass til Øyafestivalen i januar, fordi vi vet at det blir bra. Vi som tar oss en rask tur til Berlin bare for å se Wilco live. Vi som går på dokumentarfilmfestivaler og reiser til København for å se den siste utstillingen på Louisiana. Vi som fortsatt i stor grad dominerer sosiale medier som Twitter for å ha samtaler og debatter om dette og mye annet. Fordi vi er interesserte i det som skjer rundt oss – noe P3 oppdro oss til å være!

Med P3 skapte NRK et monster. Det er å be om bråk når vi blir henvist til «folkemusikktimen», samiske nyheter og musikkprogrammer så smale og sære at man skulle tro de var laget for å drepe enhver interesse for musikkgenren de prøver å fremvise. For oss som faktisk liker å høre på musikk er P2 sjeldent et alternativ å tune inn til. P2 er ikke en kanal du skrur på uten at det er en spesiell post du vil høre. Vi får neste følelsen av at P2 ikke vil bli lyttet til. At siden vi ikke er inne i «den fryktelig spennende folkemusikkscenen» så vil de ikke ha oss i den timen i døgnet de sender dette programmet.

Det gode innholdet
Vi forventer at NRK finner rom for å la oss fortsette å høre på god radio. Vi vil ha det gode innholdet. Programmer som tar for seg her og nå på en oppdatert og underholdende måte. Kultur i massevis, uten at det trenger å være tørt eller ugjennomtrengelig. Vi hører gjerne på folkemusikk – men vil ikke bli traumatisert med déjà Vu opplevelser fra grunnskolen. Vi vil ha oppdatert musikk, utvalgt av en oppegående musikkredaksjon, blandet med gode klassikere innen rock, pop, jazz ++, helt uten det som til enhver tid er mest populært på årets russebusser.

Dette er alvor, NRK! Vi er stadig flere som surrer hvileløst og alene rundt på eteren på jakt etter noe nytt og utfordrende. Snart gir vi opp. Da har NRK tapt sin første generasjon av sine aller beste lyttere – og kanskje den siste generasjonen som sørger for at radiodagene kan fortsette.

12. april 2012 hadde jeg og Sigvald Sveinbjørnsson denne kronikkenpå trykk i Aftenposten. Den kan også leses her: Dette er alvor, NRK! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s